TEMA: Pedagogisk arbeid med distortion

Arbeid med distortion

I dette blogginnlegget skal jeg forsøke å peke på fordeler og utfordringer ved å arbeide med distortion i sangundervisningen.

Begrepet distortion er hentet fra Cathrine Sadolins system Complete Vocal Technique, og en kort definisjon er at man aktiverer de falske stemmeleppene (som sitter over stemmebåndene) og sangeren oppnår en forvrenging av stemmen. Det er imidlertid viktig at forvrengingen ikke skal komme i kontakt med stemmebåndene, da dette kan være meget smertefullt og kan føre til heshet både på lang og kort sikt.

Distortion er brukt i mange rytmiske sjangre som f.eks pop, rock, soul, heavy metal og musikal (i den grad musikal er en rytmisk sjanger). Kjente sangere som bruker eller har brukt distortion er Janis Joplin, Ray Charles, Steven Tyler, Bonnie Tyler, Christina Aguilera og James Brown. Noen ganger er distortion en så stor del av sangeren at sjanger er unødvendig å snakke om som f.eks Tom Waits. Distortion brukes ofte i forbindelse med sanglig dynamikk og uttrykk for ulike følelser. Fordeler med å bruke distortion i sang kan både være for å synge stilistisk, altså ta hensyn til vokaltradisjonene i sjangerne, men også å uttrykke følelser i sangerens formidling. Når en sanger skal gjøre låter spennende, bør sangeren ofte variere både teknikk og dynamikk og da kan distortion være aktuelt å bruke. Når en sanger har bygget opp en låt dynamisk og man ikke har mer å gå på av volum av ulike grunner (f.eks ved en belting), kan nettopp bruk av distortion være en løsning til ta det opp et nivå.

Utfordringer ved arbeid med distortion kan være tekniske. Blant annet kan det være at:

  1. Eleven har problemer med å lage forvrengingen. Løsninger kan være å finne bilder på å lage lyden. Det være seg å le som en heks eller en som har en ond plan. En annen løsning kan være å jobbe via twanget. Man twanger så mye til man kjenner at forvrengingen kommer og deretter øker volumet. Mange sangpedagoger har ulike løsninger på å aktivere de falske stemmeleppene, og det handler mye om å overdrive den følelsen. Da kan forvrengingen komme av seg selv.
  2. Forvrengingen eleven lager er smertefull eller fører til heshet. Utfordringen kan være at forvrengingen kommer i kontakt med stemmebåndene, og man må plassere forvrengingen noe høyere i ansatsrøret. Det kan man gjøre ved å jobbe med lysere klangfarge. Det kan noen ganger være støtteutfordringer som må løses, som f.eks at støtta låser seg eller ikke er bevegelig.
  3. Eleven ikke tør å lage forvrengingen. Her kan det være følelsesmessige og psykologiske grunner og dette skal man ha respekt for. Da kan det være viktig å balansere på komfortsonen ved både å utfordre, men kanskje vente til eleven er klar for det. At elever ikke tør å gjøre visse lyder og øvelser er ingen ny problemstilling, og sangpedagoger har mange løsninger for dette.
  4. Elever som mestrer distortion kan bli så vant til å bruke det at det blir vanskelig å ta det av igjen. Her er det lettere å forebygge underveis når eleven lærer seg forvrengingen. Da er det lurt å lære seg å ta forvrengingen av og på både i øvelser og i repertoaret. Da blir eleven vant til begge deler.

Håper dette var interessante tanker som kan diskuteres i etterkant.

Kenneth S. Bekkemoen

Sanger, vokal coach

Lektor i rytmisk sang v/Ringerike VGS

By | 2016-10-25T10:14:59+00:00 fredag, 20, november, 2015|nyheter|

About the Author:

Leave A Comment